1. |
||||
|
Nu rinder solen op av østerlide,
forgylder klippens top og bjergets side,
vær glad, min sjæl, og lad din stemme klinge,
stig op fra jordens bo,
og dig med tak og tro
til himlen svinge!
Utallig liksom sand og uden måde,
som havets dybe vand er Herrens nåde,
som han mitt hoved daglig overgyder,
hver morgen i min skål
en nåde uden mål
til mig nedflyder.
Han har i denne nat med engleskare
omkring min bolig sat, så ingen fare
fik over mig og mine kjære råde,
men vi er frelst og fri
fra dødens mørke sti
og sjælevåde.
Min sjæl, vær frisk og glad, lad sorgen fare,
dit legems blomsterblad skal Gud bevare,
han vil i dag mig give kraft og styrke,
så i mit kald og stand
jeg Gud og Fader kan
i sannhet dyrke.
|
||||
2. |
Villemann og Magnill
05:06
|
|||
|
Villemann gjekk seg te storan å
- hei fagraste lindelauvi alle
der han ville gullharpa slå
- ved de runene de lyster han å vinne
Villemann tala te smådrengjen sin
- hei fagraste lindelauvi alle
Du hentar meg harpa i raude gullskrin
- ved de runene de lyster han å vinne
Villemann gjenge fe straumen å stå
- hei fagraste lindelauvi alle
Meisterleg konne han gullharpa slå
- ved de runene de lyster han å vinne
Han leika med lente han leika med list
- hei fagraste lindelauvi alle
Og fuggelen tagna på grønande kvist
- ved de runene de lyster han å vinne
Han leika med gny han leika med harm
- hei fagraste lindelauvi alle
Han leika Magnill or nykkjens arm
- ved de runene de lyster han å vinne
Men då steig trølli upp or djupaste sjø
- hei fagraste lindelauvi alle
Det hjala i berg og det runga i sky
- ved de runene de lyster han å vinne
Då slo han si harpe te bonns i si harm
- hei fagraste lindelauvi alle
Og utvinner krafti or trollernes arm
- ved de runene de lyster han å vinne
|
||||
3. |
Signelita
07:28
|
|||
|
Signelita ho styrde sine skip uti frå land
Men så gløymde ho Gud Fader, Guds Sønn og Hellig Ånd
I ro meg yvir ollan med dem årin
Signelita ho styrde sine skip uti frå land
Men så gkom der eit uver å skylte dei på land.
- I ro meg yvir ollan med dem årin
Å sjå, å sjå, nå druknast min gangare grå
Og eg ser ikkje anna hell det gullgule hår
- I ro meg yvir ollan med dem årin
Å sjå, å sjå, nå druknast mine brurepikur små
Og eg ser ikkje anna hell gullsadelen oppå
- I ro meg yvir ollan med dem årin
Å sjå, å sjå, nå druknast det finaste gullskrin
Og deri ligg kjellarsvalens bruregåva fin
- I ro meg yvir ollan med dem årin
|
||||
4. |
Dagen viger og går bort
09:05
|
|||
|
Dagen viger og går bort,
luften bliver tyk og sort,
solen har alt dalet brat,
det går ad den mørke nat.
Tiden sagte lister sig,
glasset rinder hastelig,
døden os i hælen går,
evigheden forestår.
Nu en dag jeg ældre blev,
det er som mit tankebrev,
at jeg med min vandringsstav
nærmer' hælder til min grav.
Ret nu blinket solens lys,
nu er skummelt i hvert hus,
så forandres alle ting,
til vi gjør det siste spring.
Stil den syges hjerte-ve,
tenk på de bedrøvede,
vær de faderløses trøst,
og giv act på enkers røst.
Fire fjæle er min pragt,
hvorudi jeg bliver lagt
med et lagen og lidt mer,
ejer ikke så en fjer.
Alle verdslig ting forgår,
jeg til herlighed opstår,
når Gud ved basunens lyd
kalder mig til evig fryd.
|
||||
5. |
Nykkjen
05:48
|
|||
|
Nykkjen rei ut yve kvitan sand
- vakne deko ædelege drengejr
Han gjorde seg um til ein velvorden mann
- men gutane sova so lengje
Han gjorde sine klæ både grøne og blå
- vakne deko ædelege drengejr
Til kyrkje han rei på sin gullsala grå
- men gutane sova so lengje
So lettleg han inn yve kyrkjegolv går
- vakne deko ædelege drengejr
Hjå vænaste møyi han stoggar og står
- men gutane sova so lengje
Mitt namn, sa unge sveinen, er riddar Gullbrand
- vakne deko ædelege drengejr
Eg nyleg er komen frå framande land
men gutane sova so lengje
Han tok dan vena møyi um liv og um hand
- vakne deko ædelege drengejr
og dansa so lageleg attende og fram
- men gutane sova so lengje
So bar da i vegjen i fljotaste sprong
- vakne deko ædelege drengejr
Frå liene lydde ein galdrande song
- men gutane sova so lengje
Mitt slott, sa riddarsveinen, da stend i salte sjo
- vakne deko ædelege drengejr
Å Elsebø, no slepp du kje ut or mi klo
- men gutane sova so lengje
Med nåbleike lippor mot sky ho rette hand
- vakne deko ædelege drengejr
Og nykkjen sprakk sund so ei bløra på land
men gutane sova so lengje
|
||||
6. |
Varulven
09:07
|
|||
|
Å jomfrun hun ganger seg til rosande lund
- linden den damar i lunden
Der møtte hun gråulvar og dom voro sju
- da var hun i villa skogorna kommen
Å jomfrun hun klatra seg i høga talltopp
- linden den damar i lunden
Slett inga gråulvar skal meg eta opp
- da var hun i villa skogorna kommen
Gråulven han la seg ved roten og gnog
- linden den damar i lunden
Ja vi skal taka skjøna jomfrun mens hun er å få
- da var hun i villa skogorna kommen
Gråulven han la seg ved roten og gnog
- linden den damar i lunden
så toppen falt til jorden og roten vendes opp
- da var hun i villa skogorna kommen
Å jomfrun hun gav et forferdelig rop
- linden den damar i lunden
så ungersvenn han hørte de t på konungens gård
- da var hun i villa skogorna kommen
Ja ungersvenn han sala sin gangare grå
- linden den damar i lunden
Han rider lite fortare enn villa lerkan fløg
- da var hun i villa skogorna kommen
Ja ungersvenn han rider seg et støkke lengre fram
- linden den damar i lunden
Der møtte han gråulven med jomfrun høyre hand
- da var hun i villa skogorna kommen
Ja ungersvenn han rider seg et støkke lengre på
- linden den damar i lunden
Der møtte han gråulven med fostret uti sin munn
- da var hun i villa skogorna kommen
Gud nåde før dessa, Gud betra for meg
- linden den damar i lunden
Min jomfru har jeg mista og min gangar har jeg sprengt
- da var hun i villa skogorna kommen
|
||||
7. |
Litle fuglen
05:54
|
|||
|
Litle fuglen sette seg på kyrkjespong
- med Gud råde.
Han song så fager ein ottesong
- Herre Gud sende oss sin nåde.
Litle fuglen sette seg på kyrkjespong
- med Gud råde.
Og presten han undrast på den litle fugle song
- Herre Gud sende oss sin nåde.
Litle fuglen sette seg på kyrkjegått
- med Gud råde.
Han song så fagert om stort og smått
- Herre Gud sende oss sin nåde.
Litle fuglen sette seg på kyrkjetårn
- med Gud råde.
Han song så fagert for alle små born
- Herre Gud sende oss sin nåde.
Litle fuglen sette seg på lindekvist
- med Gud råde.
Han song så fagert om Jesus Krist
- Herre Gud sende oss sin nåde.
|
||||
8. |
Inga Litimor
04:33
|
|||
|
Inga Litimor på handkvern i kongsgarden mol
og kvea dei små visorna av ljos og liv og sol
- Aldri nokon kunde kvea so ho Litimor den unga og den vena
Då gjekk det bod at Inga må trø for kongens stol
og kvea alt som lyser av ljos og liv og sol
- Aldri nokon kunde kvea so ho Litimor den unga og den vena
Så høyr eit ord, mitt siste, eg byd det brudelin
Det er den unge kongen som sjølv må verta din
- Aldri nokon kunde kvea so ho Litimor den unga og den vena
Når unge kongen vel meg av kjærleik til sitt viv
syng Litimor solsongen so lenge der er liv
- Aldri nokon kunde kvea so ho Litimor den unga og den vena
Og der vart vigsleveitsle og songen auka på
og hev’kje nyss dei slutta so varar det endå
- Aldri nokon kunde kvea so ho Litimor den unga og den vena
|
||||
9. |
Farvel min venn
06:40
|
|||
|
Farvel, min venn, farvel min ungdomsglede
farvel du som mitt unge hjerte har,
det var med deg jeg hadde tenkt å leve,
det var med deg jeg hadde tenkt å dø.
Si hvorfor ba du om mitt unge hjerte,
si hvorfor ba du meg å elske deg,
si hvorfor voldte du meg slik en smerte,
si hvorfor var du så utro i mot meg.
Takk for hver gang du kjærlig meg omfavnet,
takk for hvert kyss du trykket mot min munn.
De kysser du ga meg de ga jeg tilbake,
nå får du vel flere av den du elsker huld.
Husker du den gangen jeg var uskyldig,
jeg kjente verken motgang eller nag,
og ungt og uskyldsrent var mitt unge hjerte,
som du så troløst lokket ut av meg.
Og når jeg ser på dine mørke øyne,
og ser ditt smil om rosenrøde munn,
da sukker jeg som bekkene i enge
og ønsker evig, evig du var min.
Engang vil ditt hårde hjerte briste.
Så mang en tåre jeg har grått for deg.
I himlen skal vårt siste møte blive,
og dette møtet kan du ei nekte meg.
Det er dette siste jeg vil bede
at du ei er narret bleven slik som meg.
Tenk du på meg når storm og uvær raser,
tenk du på meg, jeg aldri glemmer deg.
Farvel, min venn, farvel min ungdomsglede,
farvel du som jeg elsket her på jord.
Du var den første og du skal bli den siste
for meg i verden og i evighet.
|
||||
Osterlide Oslo, Norway
Østerlide swept onto the Norwegian folk music scene in late 2020, and quickly received international acclaim for their eponymous debut album. Their unusual arrangements of the traditional folk melodies give new perspectives and display a wide range of moods and textures - from a mere whisper to the brutally noisy. ... more
If you like Osterlide, you may also like:
featured on Bandcamp Radio May 23, 2022
go to album
Aban
by The Garifuna Collective
The traditional Belizean band is back with a new album.
go to album
featured on Bandcamp Radio May 30, 2017
go to album
featured on Bandcamp Radio Mar 26, 2024
go to album
featured on Bandcamp Radio Sep 20, 2022
go to album
featured on Bandcamp Radio Sep 20, 2022
go to album
Otonan, Gender Wayang
by Bali Gamelan Sound
An exuberant contemporary rendering of Traditional Gamelan music; all proceeds go forward developing Balinese culture and artists.
go to album
